Gutter og jenter, sitter og venter...

Det er en kjennsgjerning at gutter og jenter i mange tilfeller har ulike interesser, og at det ofte er guttene som først løper bort og okkuperer PCene når muligheten byr seg. Gutter liker dataspill og trykker i vei på tastaturet, mens jentene kan være litt mer usikre i bruken av PCer, særlig i småskolen. Etter hvert som jentene blir eldre blir de i større grad databrukere, men da på andre felt enn guttene tradisjonelt oppholder seg på. Jentene er mer sosiale på nettet, gjennom bruk av Nettby, MSN, Facebook osv. Jeg sier ikke at guttene ikke bruker disse sidene, men erfaringen min tilsier at jentene helt klart ligger foran på denne type bruk, mens gutta spiller fra de er små og holder seg gjerne til det.
Poenget mitt med dette innlegget er at vi som lærere må ta utfordringen med å introdusere og involvere jentene mer fra de er små når det kommer til databruk, samtidig som vi kan utvide guttas horisont slik at de kan se hvordan PCen kan brukes til langt mer enn bare spill og moro.

Hvis det er noen som har andre erfaringer enn meg og er uenige i innlegget vil jeg gjerne høre det, for jeg baserer dette i stor grad på egne erfaringer, og jeg har jo ikke erfart alt her i verden.;) Om dere er enige må dere gjerne si det også!

Nettressurser

Vi som skal ut i skolene i dag har et fortrinn i forhold til de lærerne som underviste oss da vi gikk i grunnskolen; De aller fleste læreverker har egne nettsider med ulike oppgaver og spill, som gjør at man ikke lengre er like bundet til boka, ene og alene. I tillegg til varierte arbeidsformer og ulike læringsmetoder, får elevene brukt PCene til noe direkte relatert til skolearbeid. Å bruke PCer kan virke motiverende for mange elever, både fordi det kan være morsomt, og det kan dette skrivingen for de med manglende motoriske ferdigheter. Man bør jo selvfølgelig sjekke ut hva som ligger på disse sidene før man slipper elevene løs der, for det bør fortsatt være planlagt undervisning, og ikke bare noe man setter de flinkeste elevene til når de er ferdige med sitt arbeid før alle andre. Det er også en fordel at man vet hvilke oppgaver som egner seg for den enkelte elev, så de ikke bare sitter der og trykker uten mål og mening.

Jeg har selv opplevd dette i praksis, hvor en 1.klassing skulle gjøre regneoppgaver på PCen, men hverken skjønte oppgavene eller kunne bruke PCen rent teknisk. Han bare trykket enter helt til det kom opp et resultat. Hvor var læringen hans?

Nettjungelen og IKT-skogen

I et virrvarr av linker og blinkede lys,

trykker jeg i blinde.

Hvor kom jeg nå?

Hvor har jeg vært?

Skulle jeg hit da?

"Hjelp" sier knappen,

"Hjelp!" sier jeg.




Knappen hjalp ikke.




"Do you wish to delete?"

"Neineinei!",

men Programmet snakker ikke norsk,

og skjønner slettes ikke Nord-Norske gloser av det sensurerte slaget.

Nettvett

I samtale med 7.klassinger kommer det gjerne opp spørsmål om jeg er på nett, enten via Nettby, Facebook, MSN osv. Elevene er i større grad enn meg klar over hvilke sosiale arenaer som finnes der ute på verdens veven, og tar dem flittig i bruk.

Ei jente, og det er stort sett de som er mest ivrige har jeg inntrykk av, fortalte meg at faren hennes hadde nektet henne å opprette en profil på Nettby, men etter hvert fikk hun lov under visse forutsetninger. Disse gikk på å vise nettvett, og det er det jeg vil ta opp her. Hun hadde tydeligvis en oppvakt far som fulgte med på hva hennes unge datter tok seg til på nettet, og hun fikk restriksjoner når det kom til hva hun fikk legge ut av personlig info og ikke minst; bilder. Jeg har sett flere profiler til 12 år gamle jenter, og enkelte av bildene er til å bli stum av. De poserer og utfordrer, fulle av sminke og stæsjet hår, og kan lett bli tatt for å være eldre. Det er ingen hemmelighet at verden er full av tvilsomme karakterer, som ved hjelp av internett kan få utløp for sin perversitet. Å utgi seg for å være en annen er gjort i en hådvending, og jenter på 12-13 år er naive og fortsatt barn i mange sammenhenger. Jeg mener en av våre viktigste oppgaver når vi lar elevene våre bruke nettet, er å lære dem nettvett. La de virkelig forstå hva konsekvensene kan være av å utlevere seg for mye på nett.

Jeg har selv opplevd å bli kontaktet av en ekkel type, og det var før internettets tid. I jentebladet "Girls" bad jeg som 14-åring om brevvenner, både jenter og gutter, og fikk en telefon fra en kar i 20-årene som bodde i samme by som meg. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det var en ganske ubehagelig situasjon jeg kom opp i, som Pappa reddet meg fra. Dagens unge er mye mer utsatt enn jeg var der jeg satt uten mobil og internett, så denne utfordringen bør vi ikke ta lett på!

Men hvordan skal vi få til dette da? En ting er rollespill, samtaler i klassen og det å dele erfaringer med elevene, men samtidig er mange av elevene sååå verdensvante og vet alt i den alderen, så det kan være vanskelig å nå inn. Derfor tar jeg gjerne i mot råd fra dere!

PowerPoint; Elevenes mareritt og lærerens drøm?

Med den teknologien vi har pr. i dag og de verktøyene som har oppstått, vil jeg påstå at det verktøyet som blir mest brukt i undervisningssituasjoner, særlig ved høyere utanning, er PowerPoint. Det er et utrolig lettvint program å bruke, og det er fort gjort å lage noen slides som ser tålig bra ut. Du kan sette inn tekst og bilder til krampa tar deg, og kanskje til og med tilsette lyder som "svoop" og "sviiisj" når nye punkter hopper opp på lerret (dog kanskje ikke å anbefale).

Så kommer da spørsmålet: Er dette en bra måte å undervise på, bare fordi det er teknologisk?

I noen tilfeller er PowerPoint-presentasjonene kortfattet, og rikt illustrerte. Få ord, mange bilder. Presentasjonen fungerer som et supplement til lærerens/foreleserens opplegg for timen. Det han eller hun sies kan bakkes opp med slidsene. Da får man informasjonen både audiotivt og visuelt, og jeg mener at jo flere sanser man får sine tilhørere til å ta i bruk, dess større er sjansen for at noe går inn og blir der.

I andre tilfeller (og det som stort sett er min erfaring) stappes slidsene fulle av tekst og illustrasjonene glimerer med sitt fravær. Når dette skjer, er det i tillegg slik at den som har laget presentasjonen gjerne leser rett av det han el. hun har skrevet, og timen blir lang som et ondt år. Så skal man kanskje også være en dyktig elev å ta notater fra dette, mens slidsene ruller avgårde.

Poenget mitt her er måtehold, ærede forsamling. PowerPoint kan være et finfint verktøy, men kan fort misbrukes. Det bør være et supplement til undervisninga, ikke undervisninga i seg selv. Nå har ikke PowerPoint så vidt meg bekjent blitt særlig utbredt i grunnskolen enda, men når vi som fremtidige lærere bombarderes med det hver time, er det jo mulig noe påvirker oss. Da ber jeg dere, husk: MÅTEHOLD.